Bistandsaktuelt | MENINGER: Den nye partnerlandstrategien baseres kun på «de gode historiene om Abiy Ahmeds regjering». Hvorfor tør ikke Norge å stille tydelige krav til Etiopias myndigheter? spør Dereje T. Asefa.

Jeg fikk tilsendt den nye partnerlandstrategien for Etiopia som Norge vil følge. Etter gjennomlesning forstår jeg hvorfor Kjetil Tronvolls kalte den «utdatert» i en artikkel publisert av Bistandsaktuelt.

Partnerlandstrategien bruker bare «de gode historiene om Abiy Ahmeds regjering i 2018» som grunnlag. Man kan virkelig lure på hvorfor fredslandet Norge velger å ignorere fakta når man utarbeider en strategi for et framtidig samarbeid. Jeg sendte et brev til Utenriksdepartementet i januar i år og ba dem om å forklare hvorfor de valgte å gjøre dette. Norge var også blant de første landene internasjonalt som ga utrykk for bekymring over krigen i Etiopia.

Optimismen rundt Abiy er borte

Abiy Ahmed er en helt annen politisk person med en helt annen agenda nå enn i 2018. Dessverre har perioden etter fredspristildelingen vært preget av store negative endringer. Optimismen rundt Abiy Ahmed og hans regjering eksisterer ikke lenger. Landet sliter politisk, økonomisk og sikkerhetsmessig. Demokratiske institusjoner og utviklingsinstitusjoner er svekket. Flere opposisjonsledere, journalister og regimekritikere har blitt fengslet. De demokratiske verdiene ble satt til side da fredsprisvinneren valgte å erklære krig mot provinsen Tigray i november i fjor.

Krigen i Tigray har tatt flere tusen sivile liv. Over 61.000 har flyktet til nabolandet Sudan. Halvparten av flyktningene er barn og kvinner. Store deler av Tigray-regionen er totalt isolert fra omverdenen, og over 1,2 millioner mennesker har blitt hjemløse. Store deler av regionen er uten tilgang til strøm, telefon og internett, og kommunikasjon med omverdenen er umulig. De fleste veiene og flyplassene er stengt. Forsyninger av nødvendige og livreddende materialer kommer derfor ikke frem til de som trenger det. Folk har ikke penger til å kjøpe det de trenger fordi bankene er stengt. Det rapporteres nå at barn og kvinner har begynt å dø av sykdom og sult. Seksualisert vold mot barn og kvinner er vanlig. Nobels fredsprisvinneren vil ikke gi humanitære organisasjoner uhindret tilgang til Tigray-regionen. Dét til tross for at FN rapporterer at over 4,5 millioner – 70 prosent av den regionale befolkningen – trenger nødhjelp.

Situasjonen vil bli kritisk dersom Abiy Ahmed fortsetter å bruke sult som våpen mot befolkningen i Tigray samtidig som humanitære organisasjoner nektes tilgang til regionen. Sikkerheten til de nærmere 100.000 eritreiske flyktningene som oppholder seg i flyktningeleirene i Tigray er betraktelig svekket. Rapporter viser at noen av disse flyktningene har blitt myrdet av eritreiske soldater som deltar i kampene i Tigray, mens andre har blitt sendt tilbake til Eritrea mot sin vilje.

Det er ikke bare Tigray som sliter under Abiy Ahmed. Lokale og internasjonale medier rapporterer om uroligheter og konflikter i Oromia, Benshangul, Somali, Afar og flere andre provinser i landet. Det er uenigheter mellom flere regionale stater. Antall etniske konflikter har økt betydelig etter Abiy Ahmed kom til makten. Disse konfliktene har bidratt til at Etiopia har blitt kjent som et av de landene i verden med høyest andel internt fordrevne flyktninger. Abiy Ahmed selv har rapportert til det etiopiske stortinget at det har vært 113 etniske konflikter i løpet av de siste tre årene. Historier om massakrer, krigsforbrytelser, voldtekter og krim har blitt vanlige innslag i de daglige nyhetssendingene.

Norge må stille krav

Norge uttrykker sin bekymring for sivilbefolkningen i den krigsrammede Tigray-regionen i Etiopia. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide mener det må undersøkes om det har forekommet krigsforbrytelse i Tigray i en artikkel i Bistandsaktuelt.

Søreide sa at «eventuelle brudd på humanitærretten, menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen må dokumenteres og verifiseres for å muliggjøre straffeforfølgelse i fremtiden». Realiteten er at det allerede finnes mer enn nok dokumentasjon på brudd på humanitærretten, menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen. Forholdene er godt dokumentert av FN-organisasjoner, norske humanitære organisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner og media. Flere offentlige personer fra Abiy Ahmeds regjering har til og med bekreftet noen av disse bruddene. Videre har Norge hentet «norske statsborgere med opprinnelse fra Tigray» i konfliktsonen tilbake til Norge. Disse personene har sett og kan bekrefte krigsforbrytelser, voldtekter, drap og vandalisme begått av etiopiske og eritreiske hærstyrker.

Det er derfor urovekkende at partnerlandsstrategien for Etiopia, som Norge skal forholde seg til ved fremtidige samarbeid, har utelatt de nåværende faktaene som er godt dokumentert og kjent for den norske regjeringen.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins uttalelser om at Norge «nå gjennomgår bistandsporteføljen» og «vurderer behov for endring» er positive. Å gjennomgå bistandsporteføljen er bra, men endring er «absolutt nødvendig» akkurat nå. Foreldede fakta og «gode gamle historier» må byttes ut med nåværende fakta. Det er viktig at arbeidet med oppdatering og endring av partnerlandsstrategien settes i gang nå.

Norge har utrykt sin bekymring flere ganger, og situasjonen i Etiopia har gått fra vondt til verre. Likevel har Norge ikke iverksatt konkrete tiltak som tvinger den etiopiske regjeringen til å respektere internasjonale lover. Jeg synes det er uforståelig at Norge ikke tør å stille tydelige krav til Etiopias myndigheter slik EU gjør. Norge har makt til å kreve at Etiopia både må respektere menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen og gi humanitære aktører tilgang til Tigray-provinsen. EU har allerede begynt å stille slike krav, og Norge bør følge EUs eksempel.

Partnerlandstrategien må oppdateres og endres slik at den tar hensyn til nåværende fakta. Dét er det man må gjøre for å formidle et tydelig krav. Norge må bruke strategien til å gi klar beskjed og stille krav til at folkerett, menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner respekteres dersom Norge skal fortsette å gi bistand til Etiopia.

NTB | Etiopias kvinneminister sier at det utvilsomt har skjedd voldtekter i den krigsherjede Tigray-regionen i Etiopia.

Uttalelse er en sjelden innrømmelse av at kvinner og jenter i Tigray er blitt utsatt for seksuelle overgrep under regjeringsstyrkenes offensiv.

Kvinneminister Filsan Abdullahi Ahmed kom med uttalelsen etter at en gruppe fra etiopiske påtalemyndigheter besøkte Tigray for å etterforske anklagene om seksuelle overgrep mot lokale kvinner.

– Vi venter på etterforskningen av disse forferdelige forbrytelsene, sier hun, men uten å nevne noe om omfanget eller hvor i regionen overgrepene er begått.

Fortsatt er regionens 6 millioner innbyggere i stor grad isolert fra resten av verden.

Den etiopiske menneskerettskommisjonen har meldt at det i løpet av de to siste månedene er rapportert inn 108 voldtekter til helsepersonell i ulike deler av regionen.

Kommisjonen mener imidlertid at antallet kan være høyere ettersom klinikkene som normalt mottar meldinger om voldtekt, i stor grad er borte.

Flere øyenvitner sier at både etiopiske regjeringsstyrker og soldater fra nabolandet Eritrea har stått bak voldtekter.

(©NTB)

Bergens Tidende | En av verdens ledende eksperter på Etiopia, professor Kjetil Tronvoll, hetses av etiopiske myndigheter og trues på livet av etiopiere i eksil.

Tronvoll er professor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole i Oslo og har forsket på Etiopia og Eritrea siden begynnelsen av 1990-tallet.

Han har også bakgrunn som professor i menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo og har blant annet vært tilknyttet London School of Economics, Columbia University og universitetet i Addis Abeba i Etiopia som forsker.

De etniske og politiske skillelinjene er sterke i Etiopia, og Tronvoll er ikke uvant med hets og trusler.

Da Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som i 2019 ble belønnet med Nobels fredspris, i november i fjor innledet en stor militæroffensiv mot Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF), tok det imidlertid helt av.

Svertekampanje

Den norske professorens analyse av offensiven ble ikke godt mottatt i Addis Abeba, der myndighetene innledet det Tronvoll betegner som en godt organisert svertekampanje.

Lederen for den etiopiske etterretningstjenesten INSA, Shumete Gizaw, anklaget blant annet Tronvoll for å være betalt av TPLF for å spre desinformasjon om krigen i Tigray-regionen.

Anklagene, som Tronvoll bestemt avviser, ble formidlet av Etiopias statlige nyhetsbyrå ENA og ble raskt plukket opp av etiopiere i eksil, også i Norge. Det utløste en strøm av trusler, også drapstrusler.

Ba UD om hjelp

I slutten av desember tok Tronvoll kontakt med Utenriksdepartementet og ba om bistand.

– Det pågår en aktiv koordinert hatkampanje mot meg fra etiopiske aktivister som sprer usannheter og ubegrunnede beskyldninger, som tilsynelatende er koordinert med etiopiske myndighetsorganer, sa han.

Tronvoll ba om at saken ble tatt opp med etiopiske myndigheter og krevde at anklagen fra INSA-sjefen ble trukket tilbake.

UD bekreftet at de så alvorlig på saken og lovet i midten av januar at Norges ambassade i Addis Abeba ville «ta opp saken på generelt grunnlag med etiopiske myndigheter».

Oppfordring fra Abiy

Hetsen avtok imidlertid ikke med det, noe Tronvoll gjorde departementet oppmerksom på.

– Jeg kan opplyse om at den formelle «kampanjen» mot meg i statlige medier, hvor det fremsettes ubegrunnede beskyldninger, fortsetter, skrev han i en ny henvendelse til departementet.

Uttalelser fra statsminister Abiy Ahmed tyder heller ikke på at det etiopiske regimet vil stanse sine forsøk på å sverte forskere som Tronvoll.

I begynnelsen av denne måneden oppfordret Etiopias statsminister i en Twitter-melding etiopiere i utlandet til å «slå tilbake mot» dem som kritiserer utviklingen i landet.

Måtte avlyse

At budskapet ble fulgt opp, hersker det liten tvil om. Få dager senere skulle Tronvoll sammen med eksperter fra Egypt og Somalia delta under en debatt i regi av Fellesrådet for Afrika, der temaet var konflikten som har oppstått mellom Etiopia og naboland som følge av landets store damprosjekt i Nilen.

Det arrangementet resulterte i nye drapstrusler mot Tronvoll, angivelig fra etiopiske nasjonalister og amhara-aktivister, og Fellesrådet fant det derfor tryggest å avlyse.

– Vi måtte prioritere innledernes egen sikkerhet og opplevelse av situasjonen, sier Fellesrådets daglige leder Aurora Nereid til Bistandsaktuelt.

Norsk samarbeidsland

– At man mottar trusler når man analyserer krig og menneskerettighetsbrudd er en erfaring jeg har levd med i mange år. Men, at aktivister oppmuntret av regjeringen i et av Norges samarbeidsland greier å begrense ytringsfriheten her i landet, er bemerkelsesverdig, konstaterer Tronvoll.

– Jeg håper at Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet vil ta i denne problemstillingen med det alvor det forlanger, legger han til.

Etiopia er ett av ti land som i bistandssammenheng blir omtalt som partner for langsiktig utvikling av Norge og har de siste 20 årene mottatt rundt 6,3 milliarder kroner i norsk bistand, viser tall fra Norad.

Bistanden var ifølge UD på rundt 500 millioner kroner i fjor og året før på rundt 700 millioner kroner.

Ikke innsyn

NTB har bedt Utenriksdepartementet om innsyn i kommunikasjonen som har funnet sted mellom den norske ambassaden i Addis Abeba og etiopiske myndigheter om kampanjen og truslene Tronvoll utsettes for, men har ikke fått svar på forespørselen.

Statssekretær Jens Frølich Holte (H) oppfordrer i et generelt svar Tronvoll til å politianmelde truslene han har mottatt.

– Forsvar av ytringsfriheten er en viktig del av regjeringens utenrikspolitikk. I forbindelse med konflikten i Tigray har vi dessverre sett at meningsmotstandere møtes med trusler. Ytringsfrihet begrenses også på andre måter gjennom arrestasjon, utvisning eller trakassering av journalister og analytikere, sier han til NTB.

Håpløs oppfordring

– Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har gitt uttrykk for bekymring for hatspråk og tatt opp respekt for menneskerettighetene i samtaler med etiopiske myndigheter. Dette vil vi fortsette å gjøre. Alvorlige trusler som settes frem i sosiale medier utgjør politisaker og bør anmeldes, sier Frølich Holte.

En håpløs oppfordring, mener Tronvoll, og viser til at en slik anmeldelse med stor grad av sannsynlighet vil ende med henleggelse.

– Derfor sendte jeg en bekymringsmelding til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i november i fjor og ba dem om å gjøre en risikovurdering av min situasjon, noe de avviste som utenfor deres «mandat», forteller Tronvoll.

Ikke kjent med

Etiopias ambassade i Stockholm, som er sideakkreditert til Norge, opplyser til NTB at de ikke er kjent med at Tronvoll har mottatt drapstrusler.

I en usignert epost skriver ambassaden at de heller ikke er kjent med anklagene fra den etiopiske etterretningstjenesten INSA, om at Tronvoll mottar penger fra TPFL for å spre propaganda.

– Det vi derimot er kjent med, er professor Kjetil Tronvolls gjentatte og ubegrunnede kritikk og grunnløse alvorlige anklager mot den etiopiske regjeringen, heter det i eposten.