©Bistandsaktuelt | Trusler og trakassering av innledere førte til at Fellesrådet for Afrika onsdag avlyste et webinar som skulle ha fokus på den store vannkraftutbyggingen i Etiopia.

– Vi måtte prioritere innledernes egen sikkerhet og opplevelse av situasjonen. I utgangspunktet mener vi det er viktig å stå i stormen og diskutere saker selv der det er stor uenighet, men her opplevde vi at vi ikke hadde noe valg, sier daglig leder i Fellesrådet for Afrika, Aurora Nereid til Bistandsaktuelt.

Hun mener det er alvorlig når trusler påvirker rommet for ytringsfrihet i Norge.

– At sivilsamfunnsaktører får operere fritt er et viktig prinsipp, og det er skremmende når dette rommet innskrenkes. Det er bekymringsfullt, sier Nereid.

«Vi forstår at noen emner er sensitive, men det er aldri noen grunn til å true eller trakassere folk som offentlig uttaler seg om en sak. Vi håper i framtiden å kunne ha en mer nyansert samtale som dette emnet,» skrev Fellesrådet for Afrika på Facebook om det avlyste webinaret de skulle arrangere sammen med YATA Oslo en organisasjon for studenter, kadetter og unge yrkesaktive.

– Vi ser svært alvorlig på at det rettes trusler mot meningsmotstandere. Det er svært beklagelig at Fellesrådet for Afrika har måttet avlyse en planlagt debatt grunnet trusler mot innledere og arrangør. Arrangementene er en svært viktig arena for saklig og innsiktsfull debatt om Afrika og jeg har selv satt stor pris på disse debattene, sier statssekretær Jens Frølich Holte i Utenriksdepartementet.

Han sier til Bistandsaktuelt at Utenriksdepartementet er ikke kjent med innholdet i truslene eller hvem som har framsatt dem og er i kontakt med Fellesrådet for Afrika for å mer informasjon.

– Alvorlige trusler som fremsettes på sosial media bør vurderes anmeldt til politiet. Saken illustrerer imidlertid behovet for å fortsatt ta opp bekymringer for ytringsfrihet og retorikk med etiopiske myndigheter, sier Frølich Holte.

Omstridt kraftprosjekt

Arrangementet skulle diskutere vannkraftutbyggingen Grand Ethiopian Renaissance Dam i Etiopia som bygges på Blånilen. Utbyggingen har vært kontroversiell og har skapt diplomatiske spenninger mellom Etiopia, Sudan og Egypt. Også andre land i regionen er blitt trukket inn i striden.

Innlederne skulle være senioranalytiker Rashid Abdi ved Horn of Africa Crisis Group, professor Kjetil Tronvoll ved Bjørknes høyskole og Adel El-Adawy, direktør ved Cairo Center for African Studies.

Både Rashid Abdi og Tronvoll fikk direkte trusler på e-post og twitter. På twitter og facebook kom det «massive» angrep mot alle innlederne med svært grove påstander, samt mot Fellesrådet som organisasjon. Rashid Abdi, som bor i Nairobi, er den som følte seg mest direkte truet.

– Trusler har jeg måtte leve med i alle år. I 25 år fikk jeg trusler fra folk tilknyttet Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF) og andre. Men det er blitt mer intenst med framveksten av sosiale medier, sier Tronvoll til Bistandsaktuelt.

«Joda, det er en betent utenrikspolitisk disputt mellom Etiopia på den ene siden og Egypt/Sudan på den andre ved kontroll av vannet i Nilen. Men, er den så viktig at det skulle føre til drapstrusler og andre anklager mot innlederne?» spør Tronvoll i et innlegg på gruppen Afrika-interesserte på Facebook.

Da han som forsker var observatør under det omstridte valget i Tigray-provinsen i Etiopia i september i fjor ble han utsatt for både trusler og en hatkampanjer. Da krigen om Tigray begynte i november økte presset.

Hatytringer

Fellesrådet arrangerte et møte om konflikten i Tigray før jul. For å vise bredden i det som skjer i Tigray hadde de et panel på hele seks ulike deltakere. I forkant av dette arrangementet fikk organisasjonen kritikk og tilbakemeldinger på at arrangementet ikke var nyansert nok. Under selve paneldebatten opplevde paneldeltakerne tydelige hatytringer i chat feltet, noe som førte til at denne måtte stenges.

– Vi opplever rommet for å diskutere konflikten er svært begrenset. Man blir enten tatt til inntekt for å støtte den sittende regjeringen eller for å være tilhenger av TPLF. Det er synd, da konstruktive nyanser hva gjelder det som skjer i Tigray ikke kommer frem, sier Nereid.

Tronvoll mener at de som har kommet med truslene er etiopiske nasjonalister og amhara aktivister.

– I Etiopia i dag er det krig og en av verdens største pågående humanitære katastrofer i Tigray, hvor flere hundretusen mennesker er på randen av sultedød. Alle som prøver å analysere eller nyansere dette bilde, blir sett på som fiender av den sittende regjering, og statsminister og Nobel fredsprisvinner Abiy Ahmed, sier Tronvoll.

Bistandsaktuelt har tidligere omtalt dødstrusler rettet mot den norske Etiopia-forskeren, som blant annet har forskningssamarbeide med både tigrayiske og andre etiopiske forskningsmiljløer. Før jul ble både han og andre forskere dessuten direkte truet av sjefen for etterretningstjenesten i Etiopia.

– Tirsdag sendte Abiy Ahmed ut en uttalelse hvor han oppfordret sine tilhengere i landet og i diasporaen til å slå tilbake mot alle som kritiserer landet og hans regjering, sier Tronvoll.

Sak for UD?

Han mener dette er en sak Utenriksdepartementet må ta tak i.

– Dette må være UDs anliggende når en fremmed makt truer norske borgere direkte og forsøker å undergrave ytringsfriheten i Norge, sier Tronvoll.

På facebook skriver han: «At aktivister oppmuntret av regjeringen i et av Norges samarbeidslands greier å begrense ytringsfriheten her i landet – er bemerkelsesverdig. Jeg håper at UD og Justisdepartementet vil ta i denne problemstillingen med det alvor det forlanger.»

Fellesrådet har siden oktober i fjor hatt en dialog med UD om truslene og hatytringene.

– Det er viktig at UD følger med på saken, sier Nereid.

Det er ikke første gang Etiopia-arrangementer skaper konfrontasjoner. I mars 2018 ble en filmvisning under en kvinnefestival i Bergen forsøkt stanset av norsketiopiske demonstranter og politiet ble tilkalt. Filmen handlet om en årlig kvinnefest i Tigray i det nordlige Etiopia.

UD skriver i en kommentar til Bistandsaktuelt at ytringsfrihet har høy prioritet i Norges internasjonale innsats for menneskerettigheter og demokrati: “I forbindelse med konflikten i Tigray har vi dessverre sett at meningsmotstandere møtes med trusler og at ytringsfrihet begrenses på andre måter gjennom arrestasjon, utvisning eller trakassering av journalister og analytikere. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har gitt utrykk for bekymring for hatspråk og tatt opp respekt for menneskerettighetene.”

UD understreker at ambassaden i Addis Abeba har tatt opp bekymringer for ytringsfrihetens vilkår, mediefrihet og akademiske frihet med etiopiske myndigheter.

Bistandsaktuelt | En trio av opposisjonspartier i den krigsherjede Tigray-regionen i Etiopia hevder at mer enn 52.000 sivile har blitt drept i konflikten som brøt ut i november.

I uttalelsen , som er signert Tigray Independence Party (TIP), Salsay Weyane Tigray (SAWET) og Great Tigray (Baytona), heter det at verdenssamfunnet må gripe inn før en «humanitær katastrofe av bibelske proporsjoner blir en realitet».

Volden har ført til at mer enn 3 millioner mennesker har blitt fordrevet, og 6,5 millioner har behov for nødhjelp, heter det videre. Uttalelsen sier ingenting om hvor estimatet over antall drepte kommer fra, og det har ikke lyktes nyhetsbyrået AP å komme i kontakt med partiene.

Etiopiske regjeringsstyrker innledet i november en stor offensiv for å ta kontrollen over Tigray-regionen fra Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF). Det har ikke kommet offisielle tall for antall døde siden.

Samtidig har internasjonale hjelpeorganisasjoner bedt om bedre tilgang til regionen, der begrensede kommunikasjonsmuligheter har gjort det vanskelig å kartlegge omfanget av volden.

Fredsprisvinner Abiy Ahmeds regjering gikk i desember med på å gi hjelpearbeidere uhindret adgang til regjeringskontrollerte områder, men en måned senere sier hjelpearbeidere at de fortsatt sliter med å nå et stort antall mennesker.

(©NTB)

Bistandsaktuelt: I 2019 ga den norske Nobel-komiteen fredsprisen til Etiopias nye statsminister Abiy Ahmed Ali, for å ha startet en fredsprosess med Eritrea etter 20 år med konflikt. Den unge statsministeren lovet samtidig å snu Etiopias autoritære historie og demokratisere landet.

Et år etter at han ble gitt fredsprisen er håpet om demokratiske reformer knust, mens FN-organisasjoner er blant de som ønsker granske om Abiy Ahmed har begått grove krigsforbrytelser under krigen i Tigray.

I over et år anklaget Abiy Ahmed Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) for å destabilisere landet, mens de anklaget ham for å være autoritær. Krigen i Tigray begynte 4. november mellom Abiy Ahmeds føderale regjering og Tigrays semi-autonome regionalstat i Nord-Etiopia. I tillegg til det føderale militæret, mobiliserte Ahmed også ti-talls militser fra Amhara-regionen og allierte seg med det eritreiske militæret. Til sammen utgjør disse militære styrkene rundt 400.000 soldater, som ble mobilisert mot en liten region med en befolkning på rundt 6 millioner mennesker.

Drevet på flukt

Konflikten har fått 60.000 mennesker til å flykte til Sudan. Mer enn 2 millioner er blitt internt fordrevne, og 2,3 millioner barn er utenfor rekkevidde for humanitær hjelp. Den føderale regjeringen blokkerer gjennom byråkratiske hindringer den humanitære tilgangen til mennesker som er berørt av krigen. FN har rapportert om masse seksuell vold og om massakrer. Kritisk infrastruktur som sykehus og skoler er ødelagt.

Abiy Ahmeds krigsstrategi inkluderer en informasjonsblokade, hvor telefon og internettilgang var stengt av. Abiy Ahmeds verste forbrytelse er nok likevel bruk av sult som militærstrategi. FN hevder at mer en 4.5 millioner mennesker står overfor en sultkatastrofe og at regjeringen nekter dem tilgang til de som trenger mat. Hensikten med dette er trolig at regjeringen vil sulte opposisjonen til overgivelse.

Bruk av sult som militærstrategi har ein lang historie i Etiopia, som for eksempel i 1984-85, da blokkering av humanitær hjelp førte til at mer enn en halv million mennesker døde i Tigray.

Politisk styrke

Forskere som kjenner Afrikas horn hadde advart om at freden mellom Eritreas totalitære president Isaias Afwerki og Abiy Ahmed ikke var noe mer enn en allianse mot deres felles fiende, TPLF. Og at hverken fred eller demokrati nødvendigvis kommer ut av denne prosessen. Nå hevder enkelte forskere at krig mot Tigray kan ha vært hovedhensikten med freden mellom Etiopia og Eritrea i 2018.

Uvitende har Norge bidratt til denne menneskelige tragedien. Fredsprisen ga Abiy Ahmed politisk kapital både internt i Etiopia og internasjonalt. Dette hjalp han skape et bilde av seg selv internasjonalt som en reform-orientert leder og til å unngå kritikk når han konsoliderer makten sin ved å fengsle opposisjonelle og journalister.

Den norske Nobel-komiteen burde ha gjort mer bakgrunnsarbeid før de ga prisen til Abiy Ahmed. Tilsvarende er Norges mangel på engasjement etter at Abyi Ahmeds krigsforbrytelser er blitt oppdaget meget uansvarlig. Siden krigen begynte har den norske regjeringen ikke gjort annet enn å komme med noen få utsagn som oppfordrer partene til å løse konflikten gjennom dialog, samt uttrykke bekymring om seksuelle overgrep i Tigray.

Norsk ansvar

Den norske regjeringen har prøvd å distansere seg fra fredsprisen til Ahmed, men faktum er at komiteens medlemmer velges av Stortinget. Dette gjør deres rolle meget politisk og intimt bundet til den norske stats ansvar i krigen i Tigray.

I en situasjon hvor Norge har spilt en så sentral rolle i å bygge opp det internasjonale omdømmet til en leder som begår krigsforbrytelser har Norge et spesielt moralsk ansvar for å engasjere seg i konflikten og beskytte ofrene. Det er usedvanlig uansvarlig å ignorere ofrene til en krigsforbryter som man har bidratt til å bemyndige og legitimere.

©Bistandsaktuelt | I over en måned levde Sahle Semere og Hailay Berhe i uvisshet om hva som skjedde med familiemedlemmer i Tigray. Begge er etiopiere og bosatt i Norge. Familiene deres befant seg på landsbygda i regionen som havnet i krig med den etiopiske regjeringshæren og dens allierte.

Av Jan Speed 

Da regjeringsstyrker innledet invasjonen av Tigray-provinsen i begynnelsen av november i fjor ble alle nett- og telefonforbindelser kuttet. En lokal TV-stasjon i Tigray kringkastet i noen uker før det var slutt, mens noe informasjon ble sendt ut gjennom sosiale medier av personer med utenlandske mobiltelefoner.

Men fortsatt er det ingen journalister eller uavhengige menneskerettighetsgranskere som har fått reise fritt i Tigray. Av samme grunn har det vært vanskelig å kunne verifisere de mange historier som fortelles om drap og overgrep utført av partene i konflikten.

Både Sahle og Hailay hadde familier som bodde på landsbygda øst i Tigray. Statsminister og fredsprisvinner Abiy Ahmed nedtonet alvoret i krigen og kalte militæraksjonen «en politi-aksjon». Målet, ifølge Abiy, var å arrestere lederne i Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF), den tidligere regionledelsen i provinsen. TPLF-styret hadde, i likhet med flere andre delstatsregjeringer i Etiopia, egne væpnede styrker, og gjorde sterk motstand.

Det ble tidlig klart at regjeringshæren allierte seg med de væpnede styrkene til Amhara-regionen. Etter hvert kom det også meldinger om at eritreiske styrker hadde rykket inn i Tigray. Dette er offisielt avvist av sentralregjeringen, men indirekte innrømmet av en etiopisk general og av andre i administrasjonen.

Da regjeringsstyrkene etter en måned erobret provinshovedstaden Mekelle ble telefonforbindelsen gjenopprettet. Tigrayere i utlandet ventet spent på nytt om familiene sine.

– Han bodde øst i landet og var 82 år gammel. De kom til huset hans, stjal kveget hans og ødela alt på gården. Etterpå ble han drept rett foran huset, bare fordi han var tigrayer, sier Sahle til Bistandsaktuelt.

Slektninger som oppsøkte gården i midten av desember fortalte at både etiopiske og eritreiske soldater hadde vært tilstede da det skjedde, men at det var eritreerne som gjorde det. De snakket tigrinja.

– De truet også med å drepe svigermoren min da hun begynte å rope høyt. Soldatene sa at ingen fikk begrave min far.

Liket ble liggende utenfor huset i to dager, ifølge det Sahle har fått vite av slektningene.

Stilte spørsmål

Hailay Berhe deltar i en demonstrasjon utenfor Utenriksdepartementet i Oslo og bærer på et bilde. Det er av faren – han ble bare 65 år gammel.

– Eritreiske soldater kom og begynte å plyndre alt han hadde. De tok kveg og solcellepanelene hans. Han spurte ‘hvorfor tar du mine eiendeler, jeg er bare en bonde’. Og derfor drepte de han, sier Hailay.

– Jeg får ikke sove. Jeg tenker stadig på dette og er redd for resten av familien som er i Tigray. Vi vet at mange sulter.

Han fikk beskjed om farens død av en slektning som klarte å komme seg til regionhovedstaden Mekelle.

Ifølge FN er situasjonen i store deler av Tigray fortsatt «ustabil og uforutsigbar». Det er aktive kamphandlinger i flere deler av provinsen.

En Facebook-video som Bistandsaktuelt har fått tilgang til viser angivelig eritreiske tropper i byen Wukro. Den er angivelig er filmet i smug med mobiltelefon og viser minst to stridsvogner, flere lastebiler og flere titalls soldater som beveger seg oppover en av hovedgatene.

Det er ingen uavhengig verifisering av filmen, og ikke opplysninger om når den ble tatt opp.

Krav fra USA

Det nye styret i USA ba onsdag om at alle soldater fra Eritrea umiddelbart måtte forlate den konfliktherjede Tigray-regionen i Etiopia, melder NTB.

En talsperson for USAs utenriksdepartement viser til rapporter om plyndring, seksualisert vold, angrep i flyktningleirer og andre menneskerettsbrudd i Tigray.

– Det finnes også bevis for at eritreiske soldater tvinger eritreiske flyktninger til å returnere fra Tigray til Eritrea, skriver talspersonen i en epost til nyhetsbyrået AP.

Folk dør av sult i den konfliktherjede Tigray-provinsen i Etiopia. Bønder er blitt drept og deres eiendeler plyndret av eritreiske soldater alliert med den etiopiske regjeringshæren. Folk flykter til hovedbyen Mekele eller ut på landsbygda i håp om å kunne få mat.

Behovene er enorme og folk sulter, men store deler Tigray er utilgjengelig for FNs nødhjelpsarbeidere og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Lokale organisasjoner er i gang med nødhjelpsarbeid noen steder.

Ifølge den seneste rapporten fra FNs nødhjelpskontor OCHA er sikkerhetssituasjonen «ustabil og utforutsigbar». Det er aktive kamphandlinger i flere deler av provinsen. Humanitær adgang uten hindringer forblir et problem snart tre måneder etter starten på konflikten. Flere internasjonale hjelpearbeidere og nødhjelpstransporter venter på de riktige tillatelsene til å kunne bevege seg nordover og inn i Tigray.

I mellomtiden er det mange hundretusener som sulter, og som lever i frykt for soldater på plyndringstokst.

Sult har drevet dem på flukt. De gikk til fots til Mekelle. I begynnelsen fikk de hjelp fra familie og venner. Etter hvert gikk de tom for mat.

– Vi lider selv om vi har penger. Vi sulter fordi Abiy (Etiopias statsminister, red.anm.) har stengt bankene. Vi får ikke lov til å bruke våre egne penger i disse vanskelige tider, sier “Merhawit” til Bistandsaktuelt.

– Min mor døde mens hun sov. Hun hadde håpet i det lengste at noen ville komme med mat til oss. Men det skjedde ikke, sier Gebretensye.

Folk fra landsbyene rundt Axum og Adwa trekker seg inn mot byene fordi avlingene de skulle hatt til mat er blitt brent.

Det er mellom 2 og 4 millioner mennesker med behov for matvarehjelp ifølge FN, mens helsesystemet har brutt fullstendig sammen. 60 000 mennesker har flyktet til nabolandet Sudan, mens nærmere en halv million er internt fordrevne.

(©Bistandsaktuel)