Bistandsaktuelt | MENINGER: Den nye partnerlandstrategien baseres kun på «de gode historiene om Abiy Ahmeds regjering». Hvorfor tør ikke Norge å stille tydelige krav til Etiopias myndigheter? spør Dereje T. Asefa.

Jeg fikk tilsendt den nye partnerlandstrategien for Etiopia som Norge vil følge. Etter gjennomlesning forstår jeg hvorfor Kjetil Tronvolls kalte den «utdatert» i en artikkel publisert av Bistandsaktuelt.

Partnerlandstrategien bruker bare «de gode historiene om Abiy Ahmeds regjering i 2018» som grunnlag. Man kan virkelig lure på hvorfor fredslandet Norge velger å ignorere fakta når man utarbeider en strategi for et framtidig samarbeid. Jeg sendte et brev til Utenriksdepartementet i januar i år og ba dem om å forklare hvorfor de valgte å gjøre dette. Norge var også blant de første landene internasjonalt som ga utrykk for bekymring over krigen i Etiopia.

Optimismen rundt Abiy er borte

Abiy Ahmed er en helt annen politisk person med en helt annen agenda nå enn i 2018. Dessverre har perioden etter fredspristildelingen vært preget av store negative endringer. Optimismen rundt Abiy Ahmed og hans regjering eksisterer ikke lenger. Landet sliter politisk, økonomisk og sikkerhetsmessig. Demokratiske institusjoner og utviklingsinstitusjoner er svekket. Flere opposisjonsledere, journalister og regimekritikere har blitt fengslet. De demokratiske verdiene ble satt til side da fredsprisvinneren valgte å erklære krig mot provinsen Tigray i november i fjor.

Krigen i Tigray har tatt flere tusen sivile liv. Over 61.000 har flyktet til nabolandet Sudan. Halvparten av flyktningene er barn og kvinner. Store deler av Tigray-regionen er totalt isolert fra omverdenen, og over 1,2 millioner mennesker har blitt hjemløse. Store deler av regionen er uten tilgang til strøm, telefon og internett, og kommunikasjon med omverdenen er umulig. De fleste veiene og flyplassene er stengt. Forsyninger av nødvendige og livreddende materialer kommer derfor ikke frem til de som trenger det. Folk har ikke penger til å kjøpe det de trenger fordi bankene er stengt. Det rapporteres nå at barn og kvinner har begynt å dø av sykdom og sult. Seksualisert vold mot barn og kvinner er vanlig. Nobels fredsprisvinneren vil ikke gi humanitære organisasjoner uhindret tilgang til Tigray-regionen. Dét til tross for at FN rapporterer at over 4,5 millioner – 70 prosent av den regionale befolkningen – trenger nødhjelp.

Situasjonen vil bli kritisk dersom Abiy Ahmed fortsetter å bruke sult som våpen mot befolkningen i Tigray samtidig som humanitære organisasjoner nektes tilgang til regionen. Sikkerheten til de nærmere 100.000 eritreiske flyktningene som oppholder seg i flyktningeleirene i Tigray er betraktelig svekket. Rapporter viser at noen av disse flyktningene har blitt myrdet av eritreiske soldater som deltar i kampene i Tigray, mens andre har blitt sendt tilbake til Eritrea mot sin vilje.

Det er ikke bare Tigray som sliter under Abiy Ahmed. Lokale og internasjonale medier rapporterer om uroligheter og konflikter i Oromia, Benshangul, Somali, Afar og flere andre provinser i landet. Det er uenigheter mellom flere regionale stater. Antall etniske konflikter har økt betydelig etter Abiy Ahmed kom til makten. Disse konfliktene har bidratt til at Etiopia har blitt kjent som et av de landene i verden med høyest andel internt fordrevne flyktninger. Abiy Ahmed selv har rapportert til det etiopiske stortinget at det har vært 113 etniske konflikter i løpet av de siste tre årene. Historier om massakrer, krigsforbrytelser, voldtekter og krim har blitt vanlige innslag i de daglige nyhetssendingene.

Norge må stille krav

Norge uttrykker sin bekymring for sivilbefolkningen i den krigsrammede Tigray-regionen i Etiopia. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide mener det må undersøkes om det har forekommet krigsforbrytelse i Tigray i en artikkel i Bistandsaktuelt.

Søreide sa at «eventuelle brudd på humanitærretten, menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen må dokumenteres og verifiseres for å muliggjøre straffeforfølgelse i fremtiden». Realiteten er at det allerede finnes mer enn nok dokumentasjon på brudd på humanitærretten, menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen. Forholdene er godt dokumentert av FN-organisasjoner, norske humanitære organisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner og media. Flere offentlige personer fra Abiy Ahmeds regjering har til og med bekreftet noen av disse bruddene. Videre har Norge hentet «norske statsborgere med opprinnelse fra Tigray» i konfliktsonen tilbake til Norge. Disse personene har sett og kan bekrefte krigsforbrytelser, voldtekter, drap og vandalisme begått av etiopiske og eritreiske hærstyrker.

Det er derfor urovekkende at partnerlandsstrategien for Etiopia, som Norge skal forholde seg til ved fremtidige samarbeid, har utelatt de nåværende faktaene som er godt dokumentert og kjent for den norske regjeringen.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins uttalelser om at Norge «nå gjennomgår bistandsporteføljen» og «vurderer behov for endring» er positive. Å gjennomgå bistandsporteføljen er bra, men endring er «absolutt nødvendig» akkurat nå. Foreldede fakta og «gode gamle historier» må byttes ut med nåværende fakta. Det er viktig at arbeidet med oppdatering og endring av partnerlandsstrategien settes i gang nå.

Norge har utrykt sin bekymring flere ganger, og situasjonen i Etiopia har gått fra vondt til verre. Likevel har Norge ikke iverksatt konkrete tiltak som tvinger den etiopiske regjeringen til å respektere internasjonale lover. Jeg synes det er uforståelig at Norge ikke tør å stille tydelige krav til Etiopias myndigheter slik EU gjør. Norge har makt til å kreve at Etiopia både må respektere menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen og gi humanitære aktører tilgang til Tigray-provinsen. EU har allerede begynt å stille slike krav, og Norge bør følge EUs eksempel.

Partnerlandstrategien må oppdateres og endres slik at den tar hensyn til nåværende fakta. Dét er det man må gjøre for å formidle et tydelig krav. Norge må bruke strategien til å gi klar beskjed og stille krav til at folkerett, menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner respekteres dersom Norge skal fortsette å gi bistand til Etiopia.

VG | Mandag skal tre bevæpnede menn i sivilt tøy ha tatt seg inn i leiligheten til Bistandsaktuelt korrespondent, Lucy Kassa (29), i Addis Abeba.

Kassa har vært Bistandsaktuelts korrespondent i to år. Hun sier til VG at hun først ikke forsto hva mennene lette etter da de snudde leiligheten hennes på hodet.

– Så fant de bildene jeg har fått tak ifra en kilde i Adigrat i Tigray. Bildene skulle støtte oppunder en sak jeg jobber med for LA Times. Noen lette og noen avhørte meg, sier hun.

Saken omhandler en kvinne som skal ha blitt bortført, holdt fanget i over 15 dager og gjengvoldtatt av eritreiske soldater.

– Grunnet etnisiteten min antok de at jeg støtter TPLF, og at jeg skriver om situasjonen fordi jeg er fra Tigray. Jeg sa at jeg skriver om situasjonen fordi jeg er journalist, ikke fordi jeg er fra Tigray. Jeg ble ikke trodd. De sa ting ville bli vanskelig for meg om jeg fortsatte og at det neste gang ville det få større konsekvenser. De truet meg på livet, sier Kassa.

– Jeg er veldig redd, det er første gang jeg møter slik trakassering og trusler. Natt til tirsdag var jeg våken hele natten og jeg frykter for familien min. Jeg ikke vet om de vil komme tilbake eller vil gjøre meg noe i fremtiden. Det er usikkert, jeg vet ikke om de kan komme til å fengsle meg eller drepe meg.

Les videre >>