Ekspert om UDs Etiopia-strategi – Allerede utdatert
©Bistandsaktuelt | – Norge opererer med partnerlandstrategier som er så overfladiske og generelle at de knapt nok har noen verdi, sier professor Kjetil Tronvoll. Han er svært kritisk til det norske strateginotatet for Etiopia, som blant annet skal hjelpe til å prioritere i et budsjett på rundt 800 millioner årlige bistandskroner.
– Etiopia-strategien framstår allerede nå som utdatert, sier Tronvoll.
Professoren, som selv har forsket på Etiopia i mer enn 30 år og har skrevet eller bidratt til om lag ti bøker om landet, viser blant annet til følgende overskrift for avsnittet om freds- og forsoningsarbeid:
«Etiopias pådriverrolle for fred og forsoning internt i Etiopia og på Afrikas Horn har gitt varig fred.»
Måneder med uro
Formuleringen står, riktig nok, beskrevet som ett av fem strategiske mål for norsk bistandssamarbeid. Samtidig heter det i beskrivelsen av Etiopia, som omtales som en regional pådriver: «Engasjementet for fred og forsoning på Afrikas Horn har åpnet nye muligheter for regional stabilitet og utvikling».
– Som situasjonsbeskrivelser framstår dette som helt på jordet. Som målformulering er det, sett i lys av dagens stadig økende spenninger både lokalt og regionalt, veldig naivt, sier Tronvoll.
Formuleringene er blitt stående selv om Etiopia i mange måneder allerede har vært preget av voldsom politisk uro og voldshandlinger i flere av landets regioner.
– I november i fjor tilspisset situasjonen seg ytterligere, da sentralregjeringen erklærte krig mot regionen Tigray (etter at tigrayiske styrker blant annet hadde angrepet en av regjeringshærens militærleirer). Konflikten har også fått internasjonale overtoner gjennom at eritreiske styrker har bistått etiopiske hærstyrker. Samtidig øker spenningen mellom Etiopia og nabolandet Sudan, blant annet som følge av flyktningstrømmer og en grensekonflikt, sier Tronvoll.
Han mener at regionaliseringen av konflikten på Afrikas horn, med fare for storkrig, er blant de mest alvorlige utfordringer Afrika og verden står overfor ved inngangen til 2021. Etiopias interne og regionale konflikter kan også bli en av de mest kompliserte sakene for Norge å forholde seg til i FNs sikkerhetsråd. Spørsmålet om krigsforbrytelser og mulig folkemord under krigen i Tigray kan også bli et tema.
Strategier for 16 bistandsland
Det var 14. januar at UD sendte ut en pressemelding der det opplyses at regjeringen har utarbeidet landstrategier for de 16 partnerlandene for norsk bilateral bistand. Norges partnerlandsstrategier for perioden 2021-23 – regjeringen.no
Strategiene, som skal gjelde for perioden 2021-2023, «bidrar til å etablere et langsiktig og forutsigbart rammeverk for samarbeidet med partnerlandene», heter det i pressemeldingen. Samtidig opplyses det at strategiene kan bli justert eller endret i lys av at «verden er kompleks og i endring».
– Strategidokumentene framstår som veldig generiske, med overfladiske og generelle formuleringer. Det er nesten så man kan lure på om det kan foretas et «søk-erstatt» der det ene landnavnet kan erstattes av et annet, sier Tronvoll som er professor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole i Oslo.
Den norske Etiopia-kjenneren har tidligere vært med på å utvikle Storbritannias og Sveriges Etiopia-landsstrategier. – Det er bare å fastslå: Disse landenes strategidokumenter har en helt annen kvalitet, dybde og grundighet enn den norske strategien, sier han.
Manglende dybdekunnskap?
Blant professorens ankepunkter mot strategidokumentene er at de er til liten hjelp for UD-ansatte på ambassadene og hjemme i å prioritere bistandsinnsats. I Etiopia-strategien er det nevnt 25 prioriterte områder for norsk bistand, fordelt på fem brede tematiske sektorer.
– Jeg har lenge vært i tvil om dybden i den kontekstforståelsen og landkunnskapen UD besitter i forhold til Etiopia, og dette dokumentet gjør meg ikke mindre betenkt, sier Tronvoll.
Han er svært overrasket over at UD ikke i større grad har sett sprengkraften i de mange regionale konfliktene i landet – og farene for en regionalisering av konflikten der flere land blir involvert. Professoren mener at departementet i større grad burde holde seg til ekspertise som har et bredt kildenettverk i ulike miljøer og som har fulgt utviklingen over mange år.
– Reformene er for lengst døde
Etiopia-eksperten er også svært bekymret for utviklingen i Etiopia på demokrati- og menneskerettighetsområdet. Her beskriver UDs strategidokument en pågående reformprosess og «et utvidet handlingsrom».
– De omfattende reformene og de liberale ideene som mange hadde tro på i starten er for lengst døde. Siden den gang har dagens etiopiske lederskap sørget for å arrestere politiske ledere, aktivister, journalister og redaktører i flere regioner. Journalistene må ty til selvsensur og tør ikke lenger å rapportere om det som skjer. Den akademiske frihet er kraftig innskrenket. I Tigray er den knust, og vil ikke gjenoppstå på veldig mange år, sier professoren som selv har hatt samarbeid med akademikere i ulike deler av landet.
Bistandsaktuelt har bedt Utenriksdepartementet om en kommentar til Tronvolls uttalelser
Leave a Reply
Want to join the discussion?Feel free to contribute!